Lille Julaften var jeg så uheldig at jeg fikk ødlagt min kjære trofaste vanedannede mac. Det var et hardt tap og julen ble absolutt ikke den samme. Snylte på andre pc'er - men takk gud og julenissen for en allerede invistert high teck mobil <3 samsung galaxy <3 den overtok raskt tronen til macen og sviktet ikke! Men så kom kjære Dagmar og da hjalp det så lite, så lite... og vi var back in stoneage!
Nå i midten av mai fikk jeg endelig en ny etterlengtet mac. Jubelen stod i taket og selv om jeg aldri har gjort en så stor invistering før og det har gått så kjapt i fra jeg parkerte til jeg skulle kjøre igjen så gikk ikke tiden fort nok og ropene ville ingen ende ta når den ble pakket ut i leiligheten, men SÅ.....
Pakket den ut og der stod den JA. Den var fin og flott den. Egen ekstren harddisk har jeg vært så forut... sånn i tillfelle "lynet" eller uflaksen om du vil kalle det skulle intreffe nok en gang. For å spekulere i 5 mnd om halve livet ditt i skriftlig formasjon og bideformasjon er gone in technology er IKKKKKJJJJEEE BRRRRAAA.
Jeg tenkte først at det hadde noe med veiret å gjøre, men så nei (eller kansje litt). Jeg kan herved informere dere om at 5 mnd uten fast pc gjør deg mindre avhengig og en setter pris på det en har/ikke har og har dannet seg nye prioriteringer. Jeg er stolt av å kunne si at: det å sette på og slå av ikke er det første og siste jeg gjør lengre når jeg kommer inn døren!!!
Men det byr på ekstra utfordringer nå når jeg skal bli kjent med min kjære igjen. Det er nesten som å starte på nytt liksom med hei og god dag. Skal vi være venner? Jeg kjenner ikke deg så kan du gi meg en guidet tur liksom... Har lett etter mye knapper og finnesser de siste dagene så sjønner at favoritt leken din er gjemsel. Dessverre for deg så er tolmodighet hos meg + pc totalt fraværende så skal vi være venner må du vise meg noe annet en favoritt leken din kjære...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar